Utgivelsesår: 1989

Stunt Car Racer er en av de beste bilspillene utgitt på 80-tallet. Det utfordrende og avhengighetsskapende spillet ble laget av Geoff Crammond, en av retro-legendene mest kjent for Grand Prix spill-serien.

I Stunt Car Racer kjører man en spesialkonstruert bil på berg-og-dal-baner som inneholder hopp, bevegelige deler og andre utfordringer. De første løpene er rimelig enkle, men etterhvert må man kjøre noen øvelsesrunder for å komme i mål i det hele tatt. Man får skade på bilen når man lander hardt, og det er fullt mulig å vrake bilen hvis man kjører for hardt. Bilen er utstyrt med en begrenset mengde turbo per løp, og den må porsjoneres ut klokelig for å vinne.

Målet er å komme seg fra 4. til 1. divisjon ved å vinne mest mulig av kappløpene på de 2 banene hver divisjon inneholder. Man spiller mot 2 motstandere i hver divisjon. Retrograds Stunt Car Racer -ekspert kan avsløre at etter man har vunnet hele ligaen, kan man fortsette spillet i Super League modus der alle bilene går mye mye kjappere og selv de enkleste banene blir vanskelige å vinne.

Spillet kom ut på de fleste aktive plattformer i sin tid, og lå i toppen av salgslistene i mange land. Retrograds reporter er mest kjent med Amiga versjonen, men ryktene sier at c64 -versjonen også er veldig bra.

Er det verdt et gjensyn?
Spillet har fin atmosfære selv om både grafikk og lyd er i enkleste laget i dag. Fysikken føles ekte og det er gøy å kjøre.

Datamotstanderne gir deg en bra kamp om seieren oppover i divisjonene, men det som gjør spillet ekstra artig er at det er mulig å koble opp null-modem kabel og kjøre mot et annet menneske. Retrograds reporter testet dette på tidlig 90-tallet og kan bekrefte at det er meget fornøyelig å presse en kamerat av banen og håne vedkommende etterpå når man vinner. Sålenge man vinner!

Hva sa anmelderne?
Zzap ga c64 versjonen 94% og skrev “This is one of the most exhillerating racing games I’ve ever played”

Det kan ellers sies at Edge har skrevet en artikkel om hvordan Stunt Car Racer ble laget. Klikk her for den artikkelen.

Galleriet spenner fra helstøpte klassikere som Wings og War in Middle Earth til obskuriteter som Transarctica og Ambermoon. Det eneste spillene i utvalget har til felles, er at de kom ut på Amiga og at de stakk seg ut i butikkhyllene med flott bokskunst.

Til Propagandaministeriet.

• Tittel: State of the art
• Utgivelsesår: 1992
• Utgiver: Spaceballs
• Plattform: Amiga ECS
• Sjanger: Demo – Trackmo

State of the art er en tilnærmet perfekt demo. Den er den første musikkvideo-demoen som ble laget på Amiga, den har tidsmessig korrekt musikk og den imponerte både teknisk  grafisk sett. Alt dette gjorde at norske Spaceballs vant demokonkuransen på The Party II i 1992 med klar margin.

Sjanger og særtrekk:
State Of The Art redefinerte hva en demo kunne være. Den fjernet seg nesten helt fra den gamle stilen, som var å vise en serie med tøffe effekter etter hverandre med musikk i bakgrunnen, ved hjelp av en såkalt trackloader. En trackloader innebærer at man leser data direkte fra disk, i bakgrunnen, mens demoen kjører. Dette gjorde at istedenfor å bestå av flere seperat deler som lastes hver for seg, slik som megademoer ofte var, så kunne man ha ha myke overganger mellom effektene. Dermed kunne State Of The Art kan framstå som en lang musikkvideo.

Det som gjorde denne demoen til en vinner var bruken av digitalisert videomateriale. Spaceballs filmet dansende personer og digitaliserte  videoen. Deretter komprimerte de dataen ved å kun konvertere siluetten til 2D polygons. Så spilles dette av i kombinasjon med andre regulære demo-effekter slik at man får den helt spesielle musikkvideo-demo stilen.

Det kan også nevnes at State Of The Art, i likhet med Budbrain Megademo, var en av de demoene som man kunne vise til andre utenfor demomiljøet. MTV viste den flere ganger, noe som gjorde mange Amiga-eiere og spesielt demo-folket veldig stolt over å eie en Amiga.

Arv og etterspill:
State Of The Art var ganske unik når den kom ut i 1992. Gjennom å bli vist på MTV og andre tv-kanaler på 90-tallet gjorde den et solid misjonsarbeid for demomiljøet. Den var en av stadig flere demoer som beviste at når man både bruker tid på design og samtidig viser noe nytt så vil en demo slå an. Demomiljøet var allerede på vei mot bedre design og mindre fokus enkelt-effekter, men State Of The Art satte standarden enda et par hakk høyere.

Spaceballs ga ut en etterfølger i 1993 som ble kallt 9 Fingers. Den perfeksjonerte musikkvideo-aspektet, med høyere oppløsning på polygons og detaljer på danserne istedenfor siluetter. Den ble også meget populær, men nådde aldri helt opp til State Of The Art fordi 9 Fingers bare perfeksjonerte en stil som State Of The Art var først ute med.

Etter 9 Fingers i 1993 ble det relativt stille fra Spaceballs. Dette var fordi de fleste i gruppen hadde fått jobb i spillindustrien, bl.a i Funcom. Spaceballs reorganiserte i 1997, og holder på som Amiga demogruppe fremdeles i 2009.

Er det verdt et gjensyn?

State Of The Art er en Amiga demo man ikke bør gå glipp av. Den har høy produksjonskvalitet for sin tid, og er et artig tilbakeblikk på tidlig 90-tallet, både med tanke på demo-effektene og fordi musikken er lett gjenkjennbar.  Den er sannsynligvis den meste kjente demoen noen gang laget, og en av få vist på store tv-kanaler som MTV.

BonusMateriale:

Retrograds gravende reportere har ransaket internettet etter flere detaljer. Det viser seg at diskmagasinet Raw #5 inneholder invtervju med den dansende jenten fra demoen. Det er også en making-of State Of The Art, og endel kommentarer fra andre kodere om demoen. Hvis man har lyst å lese disse kan man laste ned Raw #5 ved å klikke her. Den filen må spilles av i en emulator, gjerne WinUAE.

Alternativt kan man se en html-versjon av intervjuet med jenten her. For sikkerhetsskyld har vi lagt ved skjermbilder fra artikkelen ‘Making of State Of The Art’ fra ‘The fra Raw #5:

Som vanlig har vi lenket en video av demoen i artikkelen. I tillegg har vi også lagt ved 9 Fingers, og The Making Of 9 Fingers. Videoen er kun originalopptakene som ble brukt til å lage 9 Fingers, men det er interessant i et historisk perspektiv.

State of The Art:

9 Fingers:

The Making of 9 Fingers:

Er det Deluxe Paint III ?

• Tittel: Pimplesqueezer III
• Utgivelsesår: 1988
• Utgiver: Rawhead
• Plattform: Commodore 64
• Sjanger: Demo

Pimple Squeezer III ble gitt ut i juni 1988 av den norske gruppen Rawhead. Den er en av Rawheads mest kjente demoer, og en av høydepunktene innen c64 demoer på 80-tallet.

Sjanger og særtrekk:
Pimple Squeezer III er en demo som består av 5 deler. Første delen er en introduksjon, så kommer 3 deler som introduserer stadig tøffere effekter, og tilslutt kommer 5. og siste del.  Den inneholder en verdensnyhet; nemlig Tech-Tech.

Tech-Tech er en programmeringsteknikk på c64 for å flytte en horisontal linje i et skjermbilde. Programmereren Omega Supreme perfeksjonerte denne teknikken slik at man kunne flytte linjer lengre enn bredden til en karakter, dvs over 8 piksler.   Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, så la oss liste opp følgende fakta:

• Alt er programmert i c64 maskinkode.
• Tech-Tech bruker udokumenterte bi-effekter av endringer på bestemte verdier i prosessoren for å få det til å se ut som om bildet flytter seg.
• Tech-Tech over 8 piksler var sett på som en umulig effekt.
• Omega Supreme var 14 år gammel når han gjorde det.

Mye moro på en gang

Arv og etterspill:
Tech-Tech ble en farsott på c64 demofronten. På et tidspunkt var Tech-Tech effekten med på godt over halvparten av alle demoer som kom ut. Den var en av mange effekter som viste at det man trodde var umulig kunne gjøres likevel, gjennom å utnytte udokumenterte egenskaper i maskinen og kreativ triksing i koden.

Bildet som vises i Tech-Tech delen av Pimple Squeezer III er av tutankhamun. Et bilde av tutankhamun ble også brukt av Commodore for å reklamere for Amiga. Dette er ikke tilfeldig, da c64 demoer ofte kopierte effekter fra Amiga for å vise at c64 også kunne gjøre det samme. Tech-Tech er en effekt som er enkel på Amiga, men som man trodde var umulig på c64. Rawhead viste at at det gikk an også for lillebror i Commodore familien.

Det kan også nevnes at Rawhead (etter deres eget utsagn) var den beste norske gruppen på c64. De var også store i utlandet, og ga ut en imponerede rekke med produksjoner i sin levetid.

Omega Supreme holdt på med programmering også etter tiden i c64 demoscenen, og i 1993 var han en av gründerne som startet Funcom, en av verdens største spillselskap.

Copperbars! Eh, nei Rasterbars!

Er det verdt et gjensyn?
Pimple Squeezer III er en maktdemonstrasjon av  Rawhead, og inneholder alle de tøffeste effektene fra sin tid, pluss verdensnyheten Tech-Tech. Demoen er litt enkel etter nåtidens overdimensjonerte standarder, men tåler helt klart et gjensyn. Scrolltext-skrytingen til den 14 år gamle hormon-herjete Omega Supreme gir demoen et ekstra lag med awesometude.

Bonusmateriale:
Retrograd har kikket i sine enorme arkiver og funnet et intervju med Rawhead i Norsk Datamagazin nr 14/1 fra 1988, ikke lenge etter Pimple Squeezer III var laget. Dette historiske materialet har vi digitalisert og lastet opp for allmenn beskuelse. Klikk her for å lese intervjuet.

Lenke til video av 5. og siste delen av demoen (dvs Tech-Tech):

Den enkle men effektive kampgrafikken var sakset rett ut av Kick Off.

Player Manager brukte godt med tid når det genererte opp et nytt spill.

Hovedmenyen var ingen grafikkfest den heller, men den fikk jobben gjort.

Arv og etterspill:
Anco fulgte opp med en hel serie Player Manager-spill, men uten at de helt klarte å gjenfange magien fra det originale spillet. De av oss som var fans av originalen, ble redusert til å bruke store deler av nittitallet til å sutre over at senere, på mange måter dypere og mer innholdsrike managerspill – Premier Manager, On The Ball, Championship Manager – fortsatt var underlegne innenfor kategoriene kamppresentasjon og taktikkmotor.

Er det verdt et gjensyn?
Det er ingen tvil om at Player Manager er et simpelt spill etter dagens målemerker. Spillerdatabasen består av noen hundre fyrer, og hver enkelt av dem har 9 – ni – stats i tillegg til ting som alder, høyde, osv. Dette betyr selvsagt oseaner av mindre dybde, men det er også på en måte litt befriende etter talloverdosen som er Football Manager.

Jeg er litt overrasket over hvor bra Player Manager har holdt seg. Det er morsomt nok i seg selv til å være verdt et par kvelder med klatring oppover i divisjonene, samtidig som det er en påminnelse om hvor mye Football Manager kunne tjent på skikkelig kampgjengivelse og et mer oversiktlig taktikkverktøy.

Noen tips til folk som ønsker et gjensyn:
Før du starter må du bruke kommandoen Create standard disk under alternativet Floppy disks i winuae. Kall disken hva som helst og mount den i df0 når spillet ber deg om en tom datadisk.

Vel inne i spillet slår Q av lyden (som ihvertfall hos meg skapte litt lag innimellom), F5 bestiller et innbytte av spiller #12, F5 bestiller innbytte av #14. P betyr pause og F lar deg bytte mellom å følge enkeltspillere eller hele laget.

Hva sa anmelderne?
“At last a management game that requires true management skills. Add to that the most addictive arcade soccer game ever, and if you don´t have a winner, I´ll buy you a drink.” – Paul Dillon, CU Amiga 4/90
Zzap 64/Amiga: 92%
The One: 90%
Amiga Format: 93%

The Flash Player and a browser with Javascript support are needed..

Til bildegalleriet.

Second Reality kjører i DosBox

• Tittel: Second Reality
• Utgivelsesår: 1993
• Utgiver: Future Crew
• Plattform: PC – MS-DOS
• Sjanger: Demo

Second Reality er kanskje en av de mest kjente demoene på PC plattformen. Den hadde fantastisk lyd og grafikk for sin tid og viste folk at en PC kunne kjøre demoer som helt fint konkurrerte med ting laget for Amiga-plattformen. Alt dette og den kjørte helt fint på en 386. Den kom på førsteplass på demopartiet Assembly i Finland i August 1993, og spredde seg med rekordfart ut til demo-sultne PC-brukere.

Sjanger og særtrekk:
Second Reality er sett på som den første av de seriøse PC megademoene. Den kombinerte gode tidsriktige effekter ( pixeltunnell, rotozoomer, glenz vektor, osv) med høykvalitetsmusikk. Demoen har en gjennomført bra design og effektene er nesten perfekt synkronisert til musikken. Den støtter Dolby lyd, og musikken fortjener å bli kjørt gjennom et stereoanlegg for best effekt.

Tatoering i pannen, anyone?

Arv og etterspill:
Second Reality er en av de mest betydningsfulle demoene på PC plattformen. Den ga PC demoscenen et seriøst løft og åpnet øyene til Amiga-eiere for at det gikk an å lage demoer også på PC. Second Reality dukket opp ca to sekunder før Doom ble sluppet løs fra ID Software, og de to tingene kombinert gjorde at folk begynte å se på PC som noe annet enn en kjedelig kontor-maskin.

Er det verdt et gjensyn?
Hvis du har lest resten av teksten så skjønner du at Second Reality helt klart er verdt et gjensyn. Musikken er fremdeles veldig bra, og selv om effektene har tapt seg siden 1993 har demoen har en såpas høy standard at den bør sees.

Future Crew – Second Reality på YouTube:

Bonus materiale!
Retrograds gravende reportere greide å spore opp en c64 versjon av Second Reality.  Denne konverteringen til c64 plattformen kom i 1997 og er laget  som en hyllest til Second Reality, men også for å vise at gode gamle Commodore 64 kan gjøre det samme som PC, selv med en 1mhz prosessor. Dette er såpass imponerende at det måtte legges ved som bonus materiale.

Her er c64 versjonen av Second Reality laget av Smash Designs og The Obsessed Maniacs: